Butia capitata

Den svært herdige fjærpalmen Butia capitata, også kjent under navnet Pindo palme, er stadig å finne i flere og flere skandinaviske hager takket være sin ”brukervennlighet”. Palmen setter pris på milde vintrer, men takler likevel ganske lave temperaturer (-10°C) om det slår til. Større trær skal kunne klare ned mot -12°C, men da med en del skade på bladene. Langvarig frost er palmen derimot lite herdig mot. Kravene til sommervarme er ikke uoppnåelige for deler av Sørvest-Norge, Danmark og Sørvest-Sverige.

Selv om palmen stammer fra de tørre savannene i Sør-Amerika, skal den fint kunne takle den skandinaviske nedbørsmengden da den også vokser og trives i nedbørsrike British Columbia og England. Men den liker godt sol og lys, derfor bør en solrik sørvendt vokseplass velges. Mange eksemplarer av Butia capitata har visnet vekk av for mye skygge. En annen ting er at Butia capitata trives best i jord, hvor sand utgjør den dominerende parten.

I likhet med Chamaerops humilis er dette en palme som viser stor variasjon i bladfarge. Bladene kan nemlig variere i farge fra lysegrønn til lysegrått. Hva som forårsaker dette er noe uvisst, muligens har det noe med lysforholdene å gjøre. Når det gjelder høyde så når få eksemplarer 5 meter. De første par meterne er veksthastigheten omtrent den samme som hos Phoenix canariensis. Stammen kan bli noe over en halv meter i diameter.

Ellers så kan det dukke opp små gule frukter på Butia capitata. Disse skal være spiselige!

Bilde: Butia capitata i Montpellier, 2004 (Foto: Andreas Askmark)