Klima

Det skandinaviske klimaet er variert og spennende. Den skiftende geografien sørger for betydelige forskjeller når det gjelder både temperatur, nedbør, vind og soltimer.

Klimatiske forskjeller i Skandinavia

I all hovedsak er det kystområdene som kommer best ut angående dyrking av eksotiske vekster, deriblant palmer. Kysten av Vest-Norge (Egersund - Molde) kommer ut som det gunstigste stedet, ettersom månedsnormalene, for vinteren, der ligger godt over 0°C. I tillegg kan dette stykket av Norge klassifiseres opp mot USDA sone 8B og 9A.

Norskekysten videre nordover mot Bodø og Lofoten er også ganske vintermild, men her oppstår et problem når det gjelder lengden og styrken på vekstsesongen: palmer vokser ikke så raskt, og de trenger en del varme over lengre tid for å kunne utvikle seg og oppnå vinterherdighet.

Vintertemperaturene langs kysten av Vest-Norge er i høy grad et resultat av vindretning. Ved sørvestlige vinder inntreffer generelt de høyeste temperaturene, ettersom luften alltid er mild over Nordsjøen og Atlanterhavet. Østavind er i de fleste tilfeller vindretningen som gir de laveste temperaturene, ettersom luften kommer fra de kontinentale innlandsområdene. Der har ikke luften hatt noen sjanse til å mildne over hav. Likevel oppstår det noen ganger fønvind, som et resultat av østavind, enkelte steder langs kysten av Vest-Norge, noe som selvfølgelig er gunstig.

Sørlandskysten og den svenske vestkysten (Lysekil - Helsingborg) er solrike og sommervarme steder, men vintrene blir ofte for harde for de fleste palmesortene. Her ligger månedsnormalene om vinteren, de fleste steder, under 0°C og minimumstemperaturen kan gå ganske lavt ned på gradestokken. Disse områdene står hovedsakelig til USDA sone 7A, kanskje 7B. Men på tross av kalde vintrer er det håp: Rhapidophyllum hystrix og Sabal minor burde fungere ypperlig i disse områdene. De tåler begge svært lave vintertemperaturer, men krever en god del sommervarme og sol for å utvikle seg.

Beveger vi oss helt ned til de marine områdene i Sørvest-Sverige blir vintrene mildere enn lengre nord i landet. Her ligger månedsnormalen i januar rundt 0°C og temperaturen går sjelden under -10°C. I tillegg har regionen varme somrer. Sørvest-Sverige er med andre ord et ypperlig sted for dyrking av en rekke palmesorter, men likevel forbeholdes de minst kuldeherdige sortene de mildeste delene av Vest-Norge. De laveste temperaturene i Skåne inntreffer stort sett ved nordavind ettersom luften da ikke har hatt noen muligheter til å mildne over havstykker. Alle andre vinder må komme over hav, mer eller mindre. De marine områdene av Sørvest-Sverige kan klassifiseres til USDA sone 7B og 8A.

Kysten fra Skåne til Stockholm er ganske vinterkald og faren for utfrysning er meget høy. Området tilhører hovedsakelig sone 6B og 7A. Kun de aller herdigste sortene skulle kunne ha en sjanse her. Men like ut i Østersjøen ligger Gotland, som har et mildere klima enn fastlandet: USDA sone 7B, kanskje 8A. Den østlige svenskekysten er meget kuldeutsatt dersom vinden kommer fra både vest og nord, også øst dersom luften over Finland, Baltikum og Russland er svært kald.

I Danmark er vinterklimaet ganske likt på forskjellige steder rundt om i landet, grunnet landets størrelse og geografi. Likevel er det litt mildere på Jyllandskysten enn andre deler av landet. En god del palmesorter vil kunne klare seg utmerket her, som Trachycarpus og Chamaerops. Siden det blåser mye på Jyllandskysten er  Trachycarpus wagnearius, i mange tilfeller, å foretrekke fremfor T. fortunei. Bornholm er også en interessant plass når det kommer til dyrking av eksotiske vekster. Vinterklimaet på Bornholm er relativt mildt, og somrene varme.

Herdighetssoner

USDA (United States Department of Agriculture) har delt USA opp i ulike herdighetssoner. Hvilken herdighetssone et sted kom under ble bestemt ut fra den gjennomsnittelige årlige minimumstemperaturen på stedet. Jo høyere sone, jo høyere gjennomsnittelig minimumstemperatur. I dag har USDA-sone inndeling blitt et internasjonalt og anerkjent begrep innenfor hagebruken.

Oversikt over USDA-sonene 4 - 9.

NB! Se ikke på soneinndeling av områder som absolutt, ettersom lokalklimaet på et sted kan variere svært mye. En annen ting er at herdighetssoner kun bestemmes ut fra få punkter, noe som gjør at f. eks sone 8 kan noen steder være gunstigere enn hva en sone 9 er et annet sted. Dette kan skyldes faktorer som vind, nedbør, antall soltimer osv. Se på sonekart som veiledende. Kartet nedenfor er bare ment som en pekepinn.

Linker:

De meteorologiske instituttene i Skandinavia:

Meteorologisk institutt (Norge)

Danmarks Meteorologiske Institut (DMI)

Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI)

Annet:

Europa inndelt i USDA soner

Klimat, Markinfo