Palmer i Skandinavia                                                                                                                            >>>Diskusjonsforum
Om nettsidene
Palmer
Trachycarpus
Rhapidophyllum
Sabal
Jubaea
Chamaerops
Phoenix
Butia
Washingtonia
Brahea
Trithrinax
Nannorrhops
Serenoa
Forskjellig
Diskusjonsforum
Palmer og vinter
Gjødsling av palmer
Klima
Palmefrø
Utplanting
Fotogalleri
Linker
Annonsere
Kontakt

Oppdatert: 09.01.2010

 © Thomas Vestre - Scanpalm 2004 - 2010

Utplanting

 

I mange tilfeller er utplanting av palmer ingen smal sak. Dette kommer av at palmene ofte blir kjøpt på gartnerier som oppbevarer plantene under varme forhold og noen ganger lysfattige forhold. Det er altså temperatur og lys som er to viktige faktorer man må ta hensyn til før man planter ut.

I måneden april er det høysesong for å plante ut palmer i hagen, men april er ikke noen spesiell varm måned. Temperaturen både i luft og jord kan oppleves som et sjokk på mange palmer dersom de ikke har vært gjennom en temperaturtilpasning. Dette gjøres lett ved å oppbevare palmen på et kjølig sted frem til utplanting. Om man har kunnet oppbevare palmen kjølig gjennom en hel vinter er dette selvfølgelig en fordel. En kald kjeller fungerer utmerket, men kjelleren bør ikke være for mørk.

 

Dersom palmen venner seg til fattige lysforhold vil den mest sannsynlig bli solskadet når den plantes ut, da solens stråler har blitt nokså sterke i april. Palmen bør derfor gjennom en tilvenningsprosess når det gjelder lys. Dette gjøres ved å øke den daglige dosen lys gradvis frem til utplantingsdagen. Økningen av dagsdosene bør gjøres meget skånsomt ettersom bladspissene svir svært lett. Fjærpalmer svir generelt lettere enn viftepalmer på grunn av tynnere og smalere bladspisser. I begynnelsen er det nok å la palmen stå ute i halvskygge noen timer. Senere kan man flytte den til en plass med full sol, men her er det veldig viktig at den har ganske korte intervaller de første dagene. Om palmen blir utsatt for omfattende solskader kan det ende med døden, ettersom det da bare er midtskuddet som står igjen som uskadet. En solskadet palme står også jevnt over dårligere mot vinterkulde, når den tid kommer. Solskader er også et vanlig problem når man fjerner den eventuelle vinterbeskyttelsen fra palmen.

 

En annen ting man bør tenke på er plassen. Tro det eller ei, men enkelte palmer kan vokse seg ganske store i Skandinavia. Man bør derfor ikke plante for tett eller nært andre installasjoner slik at man en gang i fremtiden må fjerne den. Noen palmer vokser i høyden mens andre blir vide. Dette er viktig å sjekke før du planter. Det er også lurt å tenke seg hvordan vekststedet kan arte seg om noen år med tanke på blant annet solforhold. Små omkransende trær kan en gang i fremtiden bli svært store, og dermed kaste store skygger over palmen. Palmer i Skandinavia står i en særstilling når det gjelder sollys og god vekst.

 

Det er viktig at du velger et sted i hagen med mye sol, gjerne plant palmen opp mot en sydvendt vegg. En mørk vegg vil varmes kraftig opp i løpet av en solrik dag, noe palmen vil nyte godt av ettersom en varm vegg kan heve mikroklimaet med flere grader. Det er dessuten viktig at du passer på å finne et vekststed som er skjermet mot vind. I varme klimasoner på sydligere breddegrader klarer palmer å ta imot mye vind, men her nord i Skandinavia vil toleransen overfor vind være mye lavere. Palmer som Trachycarpus fortunei bør særlig skjermes mot vind, ettersom vinden i verste fall kan tørke ut bladene og gi stygge brekkskader. Palmer liker ikke å stå i våt og fuktig jord hele tiden, så pass på at stedet du tenker på å plante ut palmen er veldrenert. Bland gjerne inn sand og grus i hagejorden om du opplever den som tung. Rundt palmene er det effektivt å legge mørke steiner og grus, ettersom disse blir varme i solen og avgir varme utover natten. Det er mange "triks" du kan ty til for å forbedre mikroklimaet. Noen av palmene som nevnes på disse nettsidene (Phoenix, Washingtonia...) vil kreve at man anvender flere av "triksene" for å forbedre mikroklimaet, dette for at de i det hele tatt skal kunne vokse og overleve.

 

Bilde: Phoenix canariensis klar til utplanting hjemme hos Thomas Vestre, våren 2005  (Foto: Thomas Vestre)