Palmer og vinter

Hvilken beskyttelse som er nødvendig avhenger selvfølgelig av hvilken palme det er, hvor kaldt det er, vekststedets beliggenhet osv. I de mildeste områdene er det i mange tilfeller ikke nødvendig med noen beskyttelse for palmer som Trachycarpus, Rhapidophyllum eller Sabal minor. De takler fint en del minusgrader, og dersom kuldeperioden ikke varer mer enn noen dager av gangen er det ikke noen grunn til å engste seg. Bakken rundt palmer i samme gate som Phoenix canariensis og Sabal palmetto bør uansett dekkes. I de litt kjøligere områdene som Sørlandet, det østlige Danmark og innlandet generelt kan beskyttelse bli aktuelt selv for de mest herdige palmene. Om de ikke hadde dødd uten, så er det en fordel å ikke vippe på stupet.

Om kvikksølvet har for vane og trekke langt ned på minussiden kan det være greit å være forberedt på mer krevende tiltak, som heldekkende bokser. Inne i boksen kan man bre palmen ned i tørt løv. Da opplever palmen en isolerende effekt. Lecagrus i tillegg til greiner (av bartre) på bakken har også god effekt. Store dunker med varmt vann rundt palmen har også en svært gunstig effekt, men her må man være forberedt på å skifte vann ofte på grunn av nedkjølingen. Vanndunkene bør ha lokk slik at det ikke damper vann mot palmen for så å fryse på den. Noe som må unngås for enhver pris er dekke av plast, da plast ikke puster. Dette kan fort føre til innestengt luft og fuktansamling (kondens). Råte er ofte bivirkningen av dette. Palmer som har begynt å råtne er som regel dødsdømt i Skandinavia, siden de ikke har så mye å gå på.

Ved å plassere et bord eller noe lignende over palmen hjelper man den langt på vei. Det gir en minidrivhuseffekt. Hvis man ser under et tre, etter en frostnatt, så har ofte marken under latt være å fryse, mens resten av marken er nedfrosset (samme effekt som med bordet). Saken er at greinene/bordplata reflekterer tilbake varmestrålingen fra jorda.

De fleste palmer har blader som er skjøre for kulde, derfor kan det være lurt å pakke også dem inn. Da surrer man bare bladene sammen og trer et tøy over (gjerne ett pledd). På toppen bør det være vanntett slik at det ikke drypper ned på bladene (her kan man bruke plast). Nederst bør det være åpent slik at luft får sirkulere. Metoden med å surre bladene sammen har vist seg å være nyttig, iallfall når det kommer til bevaring av de innerste bladene. I mildere perioder bør man gi bladene pusterom ved å ta av beskyttelsen.